StotheH

I går var jeg så heldig at jeg var på familiebursdag hos Jenny. Jeg må si jeg følte meg spesiell da moren hennes faktisk ba meg. Begrunnelsen hennes var at "jenny har jo bodd så mye hos deg, og du har vært så mye hos oss, så nå er dere vel nesten som søsken dere.. ".

KLART VI ER SØSKEN. Sister from another mister.



Bursdagsgavene til Jenny var dagens absolutte høydepunkt. Hun hadde nemlig ønsket seg en mops. (se bildet under)



Dette fikk hun:



En mopp med øyne på. Beste hunden man kan få spør du meg. Om jeg noengang skal ha en hund, skal det være en slik en. Den trenger hverken mat, vann eller spesielt mye kjærlighet. Jeg kommer ikke til å klare å gi noe dyr, for ikke å snakke om barn noen av de tre livsviktige tingene på en daglig basis, ettersom morsfølelse-egenskapen er fraværende hos meg. Fuglen min døde i kveld, og jeg er overbevist om at det ikke var av alderdom.. Jeg prøvde så godt jeg kunne. Samvittighet har jeg derimot, men det hjelper lite med dårlig samvittighet for å ikke ha gitt hunden mat, når den ligger livløs på kjøkkengulvet. Derfor skal jeg ha en mopp. Den kan man sulte så mye man vil.

Hva er den verste/beste/merkeligste gaven du har fått?

Kjøss!