Ut på tur aldri sur. Nå er vi på vei til Hallingskarvet og jeg har lært meg å mobilblogge.

Ut på tur aldri sur. Nå er vi på vei til Hallingskarvet og jeg har lært meg å mobilblogge.









































'
Jeg løy i stad, når jeg sa at jeg skulle slutte å blogge.
For her sitter jeg foran pc'n, blogger, og spiser egg og bacon.

Det er aldri lett å slutte med noe. Særlig når man er avhengig av for eksempel snus, sjokolade eller en tv-serie. Slutte å være avhengig av en tv serie er lett. Derimot kommer jeg aldri til å slutte å spise sjokolade, selv om jeg har lover meg selv det hver dag. Slutte å snuse har jeg overraskende nok klart, det var lett den dagen jeg våknet å sa nå har jeg sluttet. Når du vet at du skal slutte eller prøver å slutte er det trist. Jeg kan godt gjøre dette blogginnlegget enda mer deprimerende ved å trekke inn hvor trist det egentlig at vi er ferdig på videregående til sommeren og at alle går hvert til sitt. Nei, nå løy jeg igjen. Det kommer til å bli herlig å bli ferdig på videregående. Som når du var nyfødt og navlestrengen ble kuttet av. Litt skummelt, men verden var din til å utforskes!

Jeg er baby igjen og verden skal utforskes på nytt.
Så når jeg i stad sa at jeg hadde sluttet å blogge, fikk det meg til å innse at jeg ikke skulle gi opp helt enda. Jeg vet ikke helt hva det er jeg gir opp, hva mister jeg? Alle leserne? Tina, jeg mister vel aldri deg som leser? Dette er en litt sånn one on one blogg. Jeg skriver litt. Du leser. Du skriver litt. Jeg leser. Kleint...
Uansett dette var nok blogging for en som skulle slutte. Nå må jeg nesten bare se om det har blitt lagt ut en ny episode av Gossip Girl og så må jeg komme meg igjennom sesong 2 av Greys Anatomy før jeg begynner på leksene...
TTYL
I dag så ringer først Tina meg for å mase. Hun vil se denne teite barnefilmen, jul i blå fjell (egentlig sikkert en søt film, men siden Tina liker den, liker IKKE jeg den).
Så oppdager jeg at jeg har blitt spamet. I innboksen på gmailen min har jeg blitt tilsendt et Julekort. Det er et jul i blå fjell kort. Gjett hvem det var fra?
Slik så kortet ut:

Jeg kjenner igjen de bollekinna der! Ikke prøv å lur meg, bare fordi du har på en blånisse drakt betyr ikke det at jeg setter pris på julekort fra deg. Kortet ser kanskje uskyldig ut, men hvis du trykker på snu kortet.

Så får du se dette:

Det eneste jeg la merke til var at det stod Lano. Altså reklame for Lano såpe! Så Tina neste gang du skal prøve å gjøre noe hyggelig, pleas ikke SPAM meg med reklame for Lano.
Tina, her er en sang til deg fra meg, den heter Tina:
Og, så vil jeg gjerne legge ved et utdrag fra teksten: "You're so bitchy you make me itchy"
TTYL


Hei, dette har for engangs skyld ikke vært en slik treig og kjedelig dag. For denne tirsdagen har jeg vært rundt omkring, men det er ikke noe jeg gidder å legge ut om akkurat nå. Kanskje ved en senere anledning, når blant annet Inge, gidder å prioritere å legge ut bilder istedenfor å gjøre særemne!
Dagens blogginnlegg skal handle om familiens spontane innkjøp av en katt. I går kveld hørte jeg noe katte- prat, men jeg tenkte ikke noe over det før de idag klokken 22.00 kom hjem med katt. WTF? Har vi fått katt? Ja, tydeligvis. Og den er kjempe søt. Nå mangler vi bare en ekte mops.

Bilde av Sam (katten)
Og tilslutt, men ikke minst... Outfit:

Her ser du altså meg i en tradisjonell PJ. Jeg ser aldri bra ut så sent om kvelden. Derfor er det bra atPhotoshop Shop finnes, Dette bildene kunne nesten vært fint nok til å vært med i kolleksjonen til Ralph Lauren. Bortsett fra at da må jeg fjerne hele kroppen, for i Ralph Lauren størrelse ville jeg vært XXXXL.
TTYL
Jeg vet ikke helt hvem jeg overrasket mest i dag. Meg selv? Eller min lillebror? Når jeg kom hjem fra skolen og fortalte at det var Tikka Masala til middag. Og gjett hvem som var kokken? Det var meg! Hvem hadde noen gang trodd at jeg skulle klare å lage noe annet enn frossenpizza? Så nå vil jeg dele min hemmelighet med dere... Hemmeligheten om hvordan man lager middag. Derfor har jeg satt sammen noen fine bilder i ett bilde og kalt bildet for oppskriften på en fin middag:

Advarsel! Ikke prøv dette hjemme, uten en backup plan. For det eneste jeg kan garantere er at det blir mat ut av å følge oppskriften. God mat, kan de bare garantere for på TV. Du bør teste ut dine ferdigheter på et familiemedlem, før du begynner å kokkelere på kjøkkenet til noen andre. Er det første date, kan det fort bli siste. Ihvertfall hvis det ikke ligger en hamburgere klar i fryseren. Hvem har lyst på en kone som ikke kan lage mat? Kremt* Tina, jeg skal kjøpe en kokk til deg når jeg blir rik:) Nei uff, thank Gud for at det ikke er slike. Velkommen til det 21. århundret, nå er det mannfolka som skal lage middag!
Så kanskje vi bare kan holde dette hemmelig. Ingen trenger å få vite at jeg kan lage mat. Jeg måtte bare blogge om det, fordi jeg har et stort behov for å skryte. Derfor vil jeg forsikre meg om at alle faktisk tror på at jeg kan lage mat. Bare se:

Det ser kanskje ikke så godt ut, men det var det. Bare spør denne lille karen...

Godt, godt, godt.
Og tilslutt en passende sang:
TTYL
I dag fortalte facebook meg at jeg hadde 68% luck. Jeg ble overlykkelig, ettersom jeg alltid pleier å få 11%. Jeg stolte blindt på denne luck-kalkulatoren. BUT NO MORE!
I dag fortalte stefaren min meg at jeg ikke fikk lov å snuse andre steder enn på rommet mitt. Grunnen var: "det er ikke normalt". Da ble jeg sur, gjeipet og ba han om å se på jenter mellom 15 og 35. At han ikke har gjort det før synes jeg er flott, men da kan man faktisk ikke uttale seg om hva som er normalt.
Jeg syntes denne regelen var ekstremt urimelig, jeg surmulte og bestemte meg for at om jeg ikke skulle få snuse, så skulle jeg i allefall få bli feit. Jeg gikk og kokte meg to kopper med kakao, spiste det jeg fant av poteter i huset. Og så skulle jeg ønske jeg kastet opp. Men det gjorde jeg ikke. Så her sitter jeg, sur, snusfri og ekstremt kvalm.
OG JO, jeg må sitte oppe i stua, TVen min funker ikke. Den er urimelig den også. Jeg lever i et urimelig hus.
Bare på trass så skal dere få et bilde av meg med snus. Ah, det er så vakkert.
Kjøss